Hvert år ser jeg skilt rundt omkring i byen om maisplukking på Hoppestad gård. Hvert år tenker jeg at det må vi gjøre, ferske maiskolber MÅ vi ha! Men hvert år går det i glemmeboken. Helt til i år! I strålende sol og deilig temperatur tok jeg med mann, storebror og lillebror og dro til Hoppestad gård for å - endelig - få plukket oss mais!
Femåringen skjønte ikke helt hva vi skulle og var litt skeptisk. Plukke mais liksom? Går det an? Men vi kom frem, parkerte, snakket med en søt jente i en liten bod med vekt og pengeskrin og fikk utdelt to poser. Og allerede da var han giret og klar!
Så var det bare å tusle innover i maisåkrene. Tett i tett med maisplanter så langt øyet kunne se. Der fant vi en annen jente som viste oss en rad vi kunne plukke i.
Da var det bare å sette i gang! Kjenne på maisen for å finne akkurat den riktige kolben. Brun, tørr dusk og litt avrundet på toppen er tegn på at maisen er moden.
Vi ble etterhvert skikkelig gode på å skrelle maiskolbene. De skulle nemlig veies uten blader.
Fornøyd gutt med dagens fangst. Han hadde mest lyst til å spise alle der og da, men klarte å holde seg til middag. 20 maiskolber for en hundrelapp, kan ikke klage på det!
Det ble enkel, men god middag i dag. Kyllingfilet, ris, saus og kokt maiskolbe (10 minutter i lettsaltet vann) med kryddersmør. "Den beste middagen i livet" i følge femåringen. Middagen var nok ikke den beste i livet, men det var definitivt maisen! Saftig, søt og helt perfekt!
Maiskolber har kort holdbarhet og bør tilberedes og spises så kjapt som mulig etter plukking. Men mais er supert å fryse akkurat som de er og kan helt fint kokes fra fryst tilstand (15 minutter i lettsaltet vann).
